Dette er Torhild

(Copyright 2012: Erlend Eidsem)

Vi ser henne gjennom et vindu.
Vi er inne, hun er utenfor.
Gardinens refleksjon i glasset får det til å virke som om hun beveger seg innenfor et gitter.
Når vi ser henne slik har vi det likevel som om det er vi som er bak gitteret, og hun som går utenfor.
Hun har blikket vendt fremover, vekk fra oss.
Hun ser oss ikke.
Kanskje er det ikke gitter; kanskje er det en spøkelsesaktig aura.
Kanskje er det et lys som stråler opp fra marken der hun trår?
Hun har håret satt opp. Hun har hendene samlet. Det er folder i skjørtet.
Hun er tynget av noe.
Albuen er ikke spiss, den er rund og får en herres hånd til å smelte.
Hennes øyne, om vi hadde sett dem, ville ha sett igjennom alle ord du skulle kunne komme til å si.
Også hadde du famlet og snublet og falt for hennes føtter.
Torhild har ikke tapt, selv om hun er her.
Torhild ser til og med ut fra det bilde vi har av henne.
Så sterk er Torhild.