Dette er ikke mine ting

(Copyright 2012: Erlend Eidsem)

Det er derfor de er avbildet.

Eller.

De avbildes, og ved dette er de ikke lenger mine.

Et fotografi er et øyeblikk som ikke finnes lenger.

Et fotografi av et fotografi sier ikke dobbelt. Et blikk som tolker det blikk som rettet seg ut av linsen, mot objektet, den gang, men nå dødt og ingen tenker på det nå lenger.

Men et fotografi minner deg på at det det viser ikke eksisterer.

Torhild gråt da hun fikk se meg le.

Jeg er svært liten, og mine foreldre er stolte av meg.

Jeg er fremdeles svært liten.

Dette er ikke mitt rom.

Dette er ikke mine ting.

Dette er ikke min fortid.

Min fortid skrives nå av noen andre.

Mitt ord om min fortid er et paradoks.

Jeg fremstår på en måte.

Her.

I selskap med. 

På linje med.

Uten at unnskyldninger høres, aksepteres eller forventes, for ikke å si tillates.

Det er for sent.
Alt du kan be om tilgivelse for vil aldri mer være ditt.