(Copyright 2012: Erlend Eidsem)
Det er ikke et menneske.
Det er ikke et tre.
Det er ikke en blomsterbukett.
Det er ikke i seg selv et minne.
Det er ikke vår frelser.
Det er ikke din venn.
Det er ikke de slag som ble gitt den som ligger ved dets fot.
Det er ikke et hus.
Det er ikke ly for noen.
Det er ingen trøst.
Det er ikke ro.
Det er ikke ro.
Det er ikke et sted som ikke skal skjendes.
Det er ikke et sted som ikke kan skjendes.
Det er et sted som ikke bør skjendes.
Det er et gjemmested for brev.
Det er en geometrisk figur.
Det er din dårlige samvittighet.
Det er et reisverk.
Det er et produkt av menneskehender.
Det er hardt.
Det er et mål for en spasertur.
Det er sentrum i en halvsirkel.
Det kan bøye deg i kne.
Det kan bøye deg i kne.
Det kan sparke deg ned, slik det også kan sparkes ned av deg.
Det er mottakelig for dine tårer, i den grad treverk trekker til seg fukt.
Det er frittstående og stikker dypt.
Men det er bare et kors.
Dette er noe av det vakreste jeg har lest. Takk.
SvarSlett